Manfred Mann's Earth Band, en anbefaling

Noen band fortjener å børstes støvet av, Manfred Manns Earth Band er en av de!

Selve krumtappen på tangenter i MMEB, Manfred Lubowitz, har hatt en finger med i Manfred Mann, the Mann - Hugg Blues Borthers , Chapter III, Manfred Manns Earth Band og har gitt ut en mere jazzete plate med trekk fra indianer kulturen i Amerika.

Det er mange som lurer på hvorfor Manfred og hans musikk aldri nevnes i sammenheng med de store på 70-tallet. Jeg gjør det. Jeg sliter med å skjønne hva det er som gjør at de kommer så langt bak, historisk sett.

Dette er et nyskapende band, med en sound som ingen andre hadde på denne tiden. Bruken av Moog synthen var revolusjonerende og deres versjoner av andres sanger var musikalsk sett på et veldig høyt nivå.

Manfred med minimoogen sin

"NY" VIDEO PÅ YouTube fra CityVision

Ha ha, å ende et intervju med fuck off er genialt!

"Fuck off, I'm not wise at all, I'm going to throw this at you if you say that one more time!"

Her er linken: https://youtu.be/C8RxBVDUCVI

Brutalt ærlig og sarkastisk så det holder, det er vel det jeg sitter igjen med. Meget spesiell humor, men jeg gliste mange ganger under intervjuet. Anbefales.

Her er Manfred Manns Eart Band, albumene:

Ranking the albums!

Jeg er ikke den første og heller ikke den siste som prøver å rangere album. Det finnes utallige forsøk på det på YouTube.

Men jeg er muligens den første som rangerer etter periode, for i mine ører hadde MMEB forskjellige musikalske perioder.

Here we go:

PERIODE 1

De spede første forsøkene der ting måtte prøves ut er som følger:

• 1972 Manfred Mann's Earth Band
• 1972 Glorified Magnified
• 1973 Messin'

PERIODE 2

Neste periode er når ting begynner å sette seg og medlemmene har funnet sin plass og sin stil:

• 1973 Solar Fire: albumet har den strålende sangen Father Of Day, Father Of Night (09:54). Det er en cover av Dylan (selvsagt) og det er en god cover. Nesten på høyde med Blinded By The Light.
• 1974 The Good Earth
• 1975 Nightingales & Bombers: dette er albumet som viser best hvordan veien videre vil bli, med en strålende versjon av en Springsteen sang ved navn Spirits In The Night.

PERIODE 3

Dette er perioden der alle hitene kommer. Perioden der alt stemte:

• 1976 The Roaring Silence: kanskje det beste albumet og med verdens beste coversang!
• 1978 Watch
• 1979 Angel Station
• 1980 Chance
• 1983 Somewhere in Afrika: albumet som burde ha vist veien videre for bandet...
• 1984 Budapest Live (konsertalbum)

PERIODE 4

Etter gullperioden kommer det en tid der man er uenige om veien videre og medlemmer kommer og går:

• 1986 Criminal Tango
• 1987 Masque
• 1991 Plains Music: Manfreds soloalbum, som hadde elementer fra Somewhere in Africa. 
• 1996 Soft Vengeance: Kanskje det albumet som minner mest om 70-tallet. Det kom desverre et ti-år for sent :-( personlig synes jeg de har en del gode coversanger her.
• 1998 Mann Alive (konsertalbum)
• 1999 The Best Of Manfred Mann's Earth Band Re-Mastered (samlealbum)
• 2001 The Best Of Manfred Mann's Earth Band Re-Mastered Volume II (samlealbum)
• 2004 2006
• 2005 Odds & Sods – Mis-takes & Out-takes

Rangeringen blir da som følger

1. Periode 3 (gull-perioden)

2. Periode 2

3. Periode 1

4. Periode 4

Det er andre som har helt andre meninger. Her er to av de:

Jeg er enig i mye av det de sier og veldig enig i at MMEB er et undervurdert band og at Manfred Lubowitz (Manfred Mann himself) er enda mere undervurdert som keybordist!

Ifølge deres rangering, er periode 2 den beste. :-)

Manfred Manns Earth Band, et undervurdert band?

Har du ikke hørt Manfred Manns Earth band?

Da ville jeg begynt med Watch. Denne inneholder kjente sanger som Davys On The Road Again og Mighty Quinn (ikke Queen). En liten kuriositet som ikke mange kjenner til, er at Davys-sangen er ikke en live innspilling, men publikum er lagt på i ettertid.

Hør også på Roaring Silence, der sangene Blinded By The Light og Singing The Dolphin Through er. Utrolig gode sanger, som etter mitt skjønn er å regne som klassikere. Jeg mener å huske at dette albumet er kåret til en av 70-tallets store klassikere!

Live versjon av Blinded By The Light fra 70-tallet

MINE FAVORITTER

Albumene Angel Station og Chance er mine favoritter. Jeg klarer ikke å velge hvem av disse albumene som er best...men de er verdt en lytt alle sammen!

Fra disse albumene vil jeg fremheve disse sangene:

Angel Station "You Angel You" (Bob Dylan) - En sang som begynner veldig Manfred Mannsk med hans synther og veldig en uttypisk intro der tempoet begynner sakte og øker. På denne er det Steve Waller som synger. Solopartiene underveis i sangen viser hvor dyktige de som musikere.


Angel Station "Don't Kill It Carol" (Mike Heron)  - Tidstypisk stampende piano og en solo som er mildt sagt genial. Sangen er radbrukket fra orginalen og som så ofte, så gjør Manfred Mann sangene til sine egne.

En kuriositet fra Angel Station er sangene "Hollywood Town" and "You Are, I Am", som deler både takt og tone, men som har forskjellig oppbygging.

Chance "On the Run" (Manfred Mann, Tony Ashton, Florrie Palmer) - En sang som også Agnetha Fältskog (ABBA) også ga ut i 1983, men da med en helt annen beat og følelse. Sangen er (som vanlig) gjort om til det Manfredske til de grader. Bass-synthen som går hele tiden har ingen fast rytme og det gjør sangen til noe helt spesielt. Sammen med stemmen til Chris, så blir dette en av mine absolutte favoritter.


Chance "For You" (Bruce Springsteen) - Nok en gang en Springsteen cover. Og nok en gang lykkes de å lage noe helt spesielt. Men i motsetning til hva mange tror, så vil jeg ikke snakke om sangen, men om den merkelige slutten de har laget. En slutt som etter mitt skjønn hadde fortjent en egen sang! Sarte synth toner med masse string, koring og fuzz. Det funker!


Chance "Stranded" (Mike Heron, Mann) - Nok en Heron sang. Og nok en totalt radbrekking! Her er ingenting som på orginalen. Den er faktisk så forandret at ingen ville kunne hørt at Heron har laget utgangspunktet for Manfreds versjon. Det er ikke mange sanger som kan bruke nødsignalet SOS og slippe unna med det, men denne kan. Bruken av radiostemmer i sangen er også et genial trekk. Peter Marsh har vokalen denne gangen. Soloen til Manfred er en av hans beste.


Chance "Heart on the Street" (Tom Gray) - Tom Gray er det lite å finne om, annet enn at hans band The Brains ga ut (vistnok) samme sang på albumet Electronic Eden i 1981. Altså etter Manfred sin versjon. Utifra det kan jeg bare gjette meg til at han først skrev den for Manfred Mann. Jeg har ikke funnet orginalen og aner ikke hvordan den låter, men jeg kan bare gjette at den ikke ligner i det hele tatt på denne versjonen. Denne versjonen bruker et utrolig fint knep med å gate lyden, det vil si det motsatte av å legge på klang. Her er masse detaljer som gjør denne sangen til en fin sang å lytte på i et godt anlegg. Spesielt soloen på Moog synthen og avslutningen på piano må nevnes. Den er bare så nydelig og kunne, igjen, blitt en egen sang!

NEW:

Har jo ikke glemt Watch, men hadde ikke tid til å skrive om det sist.

Jeg har flere kompiser som har dette som favoritt album og med tanke på alle slægerene fra albumet, Davy's On The Road Again og Mighty Quinn (ikke Queen, som jeg har trodd i mange år), så er det forstålig. Ved siden av Blinded By The Light, så er vel Davy's On The Road en av bandets mest kjente.

Albumet er vanskelig å finne i full størrelse, men er en mock-up

Albumcoveret er også en av de beste MMEB har brukt. Og husk at dette er et LP cover og dermed utbrettbart!

Jeg skal ikke omtale de mest kjente sangene, men heller ta to av de mindre kjente. Men de er ikke noe dårligere av den grunn.

Watch "Cricles" (Chris Clemont og Alan Mark). Såvidt jeg skjønner er dette en sang spesielt laget til dette albumet av de to. Jeg bare elsker starten på sangen med kun keyboards og synther. Chris synger som vanlig fantastisk. Teksten er nokså mørk, mye mørkere når du leser den enn når du hører den:

Going round in circles
Directions all messed up
I go to ground on a bottle of wine
And drown myself in the flood
My frozen toes are beginning to melt
And think I'm catching a cold
Got oil on my feathers and I can't fly
I gotta get back to your love

I'm a clown without a circus
There's no-one to see my act
I can dance and sing and stand on my head
Nodbody knows where I'm at
My frozen toes are beginning to melt
I think I'm catching a cold
Got oil on my feathers and I can't fly
I gotta get back to your love

My days are long and lonely
And I feel so insecure
There ain't nothing funny I'm losing you honey
I can't laugh anymore
Old chang surely told me
Not to mess with what you got
But I went stomping all over your head
Like a bull in a china shop

Watch "California" (Sue Vickers). Sue var gift med Mike, som lagde utallige sanger til Manfred Mann. Det er lite å finne om henne, annet enn at hun døde i 2007. Sangen er en av mine favoritter, og her briljerer alle. Akustisk intro med en utrolig cool bassintro. Chris synger som sedvanlig konge og overgåes bare av en utrolig gitarsolo, som igjen overgås av en enda mere utrolig synthsolo fra Mr. Mann himself. Sangen viser hvilke briljante musikere som har valfartet bandet og hvor at de har en bitteliten finger inn i jazzverdenen. MÅ SPILLES HØYT!

Watch "Davy's On the Road Again" (Robbie Robertson og John Simon). Selv om jeg ikke skulle nevne de mest kjente må jeg nevne Davy's On the Road Again. En av de sangene ingen husker orginalen på, men som de fleste tror MMEB har skrevet.

Robbie og The Band har aldri fremført denne, men John Simon har sin versjon av denne på albumet John Simon's Album. Det er nokså langt fra versjonen til MMEB og for å være ærlig, dønn kjedelig. Men grunnen til at jeg må nevne denne sangen er den helt vannvittige keyboard-soloen som er på orginalen. Noen har besudlet sangen og kuttet ut soloen på en versjon. Det er rett og slett helligbrøde og de burde steines!

TRIVIA 1: sangen høres tilsynelatende ut som et live opptak, men såvidt jeg har skjønt er dette lagt på i ettertid.

TRIVIA 2: Avslutningen på sangen beviser hvilken brilliant sanger Chris er!

Manfred Mann i 1983

Min første konsert var i Drammenshallen på Somewhere in Africa tour. Selvsagt var det stort, jeg var 16 år og fikk lov til å dra alene til Drammen på konsert med mitt favoritt band.

Albumet Somewhere In Africa er kanskje den mest spesielle av alle albumene jeg har nevnt. Det er mange som ikke liker denne, men den krever litt tid! Man må lytte for å like, men da åpner det seg også en verden av nye impulser og lyder!

Jeg synes Africa Suite og Eyes Of Nostradamus er verdt en lytt. Redemtion Song (Bob Marley orginal) er jo en klassiker! Stemmen til Chris Thomson passer ypperlig inn med bare en kassegitar.

Og ellers...

Sanger som; 

• Runner (Criminal Tango, 1986)
• Finnes også på noen utgaver av albumet Somewhere in Africa.
• Spirits In The Night (Nightingales and bombers, 1975)
• Hollywood Town (Angel Station, 1979)
• Eyes Of Nostradamus (Somewhere in Africa, 1983)
• Redemption Song (Somewhere in Africa, 1983)
• Bob Marley sang, som finnes i utallige LIVE versjoner.
• Father of Day, Father of Night (Solar Fire, 1973)
• California Coastline (Manfred Mann's Earth Band, 1972)
• Demons and Dragons (2006, 2004)
• Joybringer - remastered (Masque, 1987)
• Kom orginalt på Solar Fire.

bare ligger der og venter på at du skal høre de! De er verdt tiden det tar å finne frem til de.

Det er noen ting som er veldig Manfred Mannsk og det er:
1. Manfred Lubowitz (selve Manfred Mann)

2. Coversanger som ikke ligner orginalen!
3. Mini Moog! (Synth lyden Manfed er så kjent for)
4. Chris Thompson (Ene og alene stemmen til Manfred Mann's Earth Band)
5. Jazz og blues influert popmusikk!
6. Dyktige musikere, veldig dyktige musikere!
7. Norges venner! Chris har turnert med Mads Eriksen Band og han var på nippet til å samarbeide med Marius Müller rett før han døde. 

Chris from down-under

Chris Thompson MÅ nevnes i Manfred Manns Earth Band-sammenheng. Der Manfred (Mike) er sjelen, der er Chris stemmen og ansiktet utad! Ingen kan erstatte han, selv om de har prøvd.

Så ta en lytt på Spotify, Tidal eller Youtube. Chris har mange solo album, han har laget musikk og sammarbeidet med vår egen Marius Muller. Det anbefales sterkt å ta en lytt!




PS: Dette er ikke musikk man skal høre bare 1 gang på. Det er komplisert musikk med mye som skjer og bør ha flere lyttinger!

TILLEGG:

Til de av oss som liker perioden fra 1975 til 1980 anbefaler jeg en lytt på Soft Vengeance fra 1997! Dette albumet er laget på samme lest, men det kom mulignens for sent. Hadde det kommet på tidlig 80-tallet, tror jeg dette albumet hadde toppet noen lister.

Som vanlig rapper de sanger av andre; Rolling Stones, Bob Dylan (selvsagt) og et aussie band ved navn Divinyls. Sistnevnte hadde suksess med sangen Pleasure and Pain, som jeg synes Manfred har laget en meget god versjon av og som vanlig har de laget en helt annen versjon av sangen. Noe som kjennetegner gode musikere og intelligent bruk av andres sanger!

Bare for å vise hvor mange coversanger som er her, her er sanglista. De som ikke er Mann-sanger er uthevet:

"Pleasure and Pain" (Mike Chapman, Holly Knight) – 5:39

"Play with Fire" (Mick Jagger, Keith Richards) – 3:58

"Nothing Ever Happens" (Justin Currie) – 4:10 (Travis og Del Amitri har også en versjon av denne sangen)

"Shelter from The Storm" (Bob Dylan) – 6:06

"Tumbling Ball" (Mark Spiro) – 5:35

"The Price I Pay" (Robert Cray, Dennis Walker) – 4:06

"Lose The Touch" (Cyril Schumann) – 3:31

"Adults Only" (Manfred Mann) – 3:36

"Wherever Love Drops — Part One" (Mann, Russell Hoban) – 1:05

"The Complete History Of Sexual Jealousy" (Nick Currie) – 3:30

"99 lb" (Dannie Bryant) – 2:38

"Miss You" (Cyril Schumann) – 3:33

"Nature Of The Beast" (Doc Neeson, Geoffrey Leib) – 4:35

"Wherever Love Drops — Part Two" (Mann, Hoban, Anthony Moore) – 2:00

THE COVERS!

Covrene til MMEB albumene må ha et eget kapittel.

Det er ikke så mye å si, bare se på disse nydelige coverene:

LINKER:

Musikalske net om MMEB
Platform.end om MMEB
Tekstene til MMEB
Progarchives.com
Songs Tube: Liste over sanger

En norsk hyllest til bandet

MMEB egen hjemmeside