Cover versjoner

Alle gode sanger blir covret en eller annen gang, men noen sanger blir «nye» etter å ha blitt covret. Noen artister klarer til og med å gjøre sangene til sine egne. 

Noen ytterst få klarer det kunststykket å få alle til å tro at det er de som har laget den.

Band som Manfred Manns Earth Band og Nazareth har gjort det. Hvem er det som husker Springsteens versjon av Blinded By The Light og Everly Bothers versjon av Love Hurts?

Her kommer noen gode cover versjoner:

WHEREVER I LAY MY HAT

Marvin Gaye var et musikalsk unikum, helt til hans far i 1984 hadde et øyeblikk av galskap og et skytevåpen for hånden. RIP.

Marvin Gaye, Barrett Strong and Norman Whitfield skrev Wherever I Lay My hat i 1962 og Marvin ga den ut i 1969. Den var nesten glemt, helt til Paul Young og ikke minst Pino Palladino gjorde sangen til deres i 1983. Melankolien i sangen er ene og alene Paul sin greie og den nå famøse basslinjen er ene og alene laget av Pino. 

Pino intervjues om basslinjen

Sakset fra Wiki: Palladino was then recruited from the Jools Holland's band, Jools Holland and His Millionaires. The song was produced by Laurie Latham, who asked for an intro for the song, and Palladino quoted the bassoon melody at the opening of Stravinsky's The Rite of Spring for the opening bass line. Palladino however thought that the bass line in the recording was too loud and out of tune. The keyboard player Ian Kewley added a keyboard motif to the song, and it was then decided that the song should be released as a single.

Ingen husker Marvin sin versjon av denne. Dette er per dags dato Paul og Pino sin sang.

Paul Young har visstnok vært på Lørdagssirkuset i NRK, kan det se ut som på bildet.

Paul Young har mange gode sanger på sitt repertoire, men dette er en av de store. Den kom opprinnelig på debut albumet "No Parlez" i 1983.

AIN’T NO LOVE IN THE HEART OF THE CITY

Rober Calvin Bland, vet du hvem han er? Ikke jeg heller. Helt til jeg begynte å undersøke litt. Bobby «Blue» Jeg var sikker på at Whitesnake hadde orginalen av denne sangen, men neida. Det er en gammel blues vise fra 1974. Skrevet av Michael Price and Dan Walsh og først innspilt av Bobby i 1978.

Etter å ha undersøkt litt mere rundt sangen, så finner jeg ut at det finnes utallige versjoner av denne, blant annet en reggea version av Al Brown og en annen av vår egen Jørn Lande (the Snakes).

Whitesnake har en av mine favoritt bassister og sangere. Neil Murray og David Coverdale. Med Jon Lords eminente traktering av Hammond B3, så blir det versjonen som er tatt opp Live i Hammersmith i 1978 på albumet «Live…In The Heart Of The City» den beste versjonen Whitesnake har. David synger bra og jeg elsker bassgangen til Neil.

Det er utallige versjoner av sangen på Spotify, men her er den jeg liker best.

Nå er dette et tilfelle der jeg liker både orginalversjon og coverversjon. Begge har sine gode kvaliteter uten å ødelegge for hverandre.

Jeg synes begge versjonene lever sitt eget liv og har rett på legende status.

TRIVIA: En lite kuriositet, Bland’s versjon er åpningsmusikken til den norske serien Beforeigners, som forøvrig er veldig bra.

LOVE HURTS

Det er jo Nazareth som har orginalen? Ikke?
Da er det Jim Capaldi! Ikke det heller?
Nei, det er The Everly Brothers som har orginalen, men de skrev ikke sangen.

Det var det Felice and Boudleaux Bryant som gjorde. De har mange hiter på sammvittigheten, men ga ikke ut mange album selv. Såvidt jeg har funnet ut, har de bare gitt ut et album (Touch of Bryant) med alle sine slagere de skrev for andre. Jeg må innrømme at jeg tenkte at det var bra de lot andre synge disse sangene da jeg hørte albumet.

Det finnes mange versjoner av denne, blandt annet med Cher, Joan Jett, Roy Orbison, Gram Parsons, Rod Stewart, Johnny Logan og lettere obskøre versjoner. Det er flere band som bruker sangen i sine live-show/album, men ikke på studioplate, blandt annet Heart, Journey og Emmylou Harris. Men som de fleste andre, synes jeg at Nazareth sin versjon fra 1975 er den beste og de har på en måte tatt sangen. Den er deres.

Den gikk til topps i Belgia, Sør-Afrika, Canada, Nederland og selvsagt Norge. Nazareth er jo blitt det vi kaller norgesvenner og har turnert ofte her.

TRIVIA: Nazareth-versjonen er brukt i filmane Dazed and Confused, Detroit Rock City, Together, Click og Halloween.

RAINY NIGHT IN GEORGIA

En sang som ble gjort populær av Brook Benton i 1970. Det ble gjennombruddet til Benton.

Sangen er også covret av Ray Charles, Otis Rush, Gil Parris, Little Milton, Dolla, Hearts Of Stone, George Benson, Tennessee Ernie Ford, Al Hirt, Johnny Rivers, Amos Garrett, Hank Williams Jr., Nat Stuckey, a Conway Twitty/Sam Moore duet , Arthur Prysock, Aaron Neville, Chris Young og Ana Popovic.

Men det er og blir Randy Crawford's versjon fra 1981, som vil bli stående som den ultimate tolkningen. Så langt ihvertfall.

Albumet Secret Combination ble gjennombruddet til Crawford, med sanger som You Might Need Somebody og When I Loose My Way. 

Et album som også ruver rent lydmessig og instrumentalt. Med musikere som Abraham Laboriel som session musiker (bass guitar), Jeff Porcaro fra Toto (RIP) (trommer) og Steve Lukather fra Toto – guitar, kan det ikke bli annet enn bra.

Men hverken Ray Charles, Brook Benton eller Randy Crawford skrev sangen. Så hvem var det? Faktisk er sangen skrevet av Tony Joe White, helt tilbake i 1967. 

White er mest kjent for å lage stålende låter som andre tolker, men fikk et hit album med Closer To The Truth (1991) og sangen bluesy versjon av sin egen sang Steamy Window. Samme sang som Tina Turner fikk en monsterhit med, da med en noe mere rockete versjon i Tina-style.

TRIVIA: Hun ble en norgesvenn (vi liker jo slikt her i landet), da hun valgte å samarbeide med det norske bandet Lava. For de uinnvidde, et jazz-rock band som var de første til å funke her i landet!

Her er noen Spotify lister for de som liker denne typen musikk

Rock og pop fra søttitallet

Alt mulig fra åttitallet

Noe fra nittitallet :-)