Album du ikke finner på Spotify: A Tribute to Muddy Waters

Muddy Waters
  • Jeff Beck på lead gitar (The Yardbirds)
  • Brian May på lead gitar (Queen)
  • Steve Miller på lead gitar (Steve Miller band)
  • Slash på lead gitar (Guns N'Roses)
  • Richie Sambora på lead gitar (Bon Jovi)
  • Buddy Guy på lead gitar (Buddy & The Juniors)
  • David Gilmour på lead gitar (Pink Floyd)
  • Neal Schon på lead gitar (Journey)
  • Brian Setzer på lead gitar (Stray Cats)
  • Gary Moore på lead gitar
  • Trevor Rabin  på lead gitar (Yes)
  • Jason Bonham på trommer (Led Zeppelin)
  • Ronnie Foster på Hammond orgel (George Benson, studiomusiker)
  • Ian Hatton på rytmegitar (studiomusiker)
  • Jimmy Haun på rytmegitar (studiomusiker)
  • David Paich på orgel og piano (Toto)
  • Pino Palladino på bass (verdens beste bass studiomusiker)
  • Paul Shaffer på Hammond orgel (The Blues Brothers)
  • Jimmie Wood på munnspill (studiomusiker)

                  Hvilken person klarer å samle denne gruppen av supermusikere på et album?


                  Paul Rogders

                  I 1993 klarte Paul Rogders det nesten umulige, å samle alle disse på et album. Mye av grunnen er nok Rogers stemme og charm, men også at alle disse ser opp til arven fra Muddy Waters.

                  Waters er Mr. Blues. Født i 1913 og død 10 år før denne plate ble laget, fikk Waters med seg det meste av elendighet og rasisme i USA. Bluesen er født ut av all denne elendigheten og ut av dette igjen, dukket det opp noen udødelige bluessanger: "Rollin' Stone" (1950), "Hoochie Coochie Man" (1954), "Mannish Boy" (1955) og "Got My Mojo Working" (1957).

                  Muddy Waters Blues albumet

                  Albumet er tilskrevet Rodgers, men her har han fått myyyyye hjelp! Han står bak en del av sangen, men har fått hjelp av mange andre. Det er til og med funnet en plass til en gammel Free sang, "The Hunter".

                  Blant de som står oppført som arrangører er Pino Palladino. Han er min All-time favoritt bassist og det høres godt i dette albumet. Det er ikke så mange andre som hadde turt å spille fretless på en bluesplate.

                  Her er sangene:
                  • "Muddy Water Blues" (Acoustic Version) (w/ Buddy Guy)
                  • "Louisiana Blues" (w/ Trevor Rabin)
                  • "I Can't Be Satisfied" (w/ Brian Setzer)
                  • "Rollin' Stone" (w/ Jeff Beck)
                  • "Good Morning Little School Girl (Part 1)" (w/ Jeff Beck)
                  • "(I'm Your) Hoochie Coochie Man" (w/ Steve Miller)
                  • "She's Alright" (w/ Trevor Rabin)
                  • "Standing Around Crying" (w/ David Gilmour)
                  • "The Hunter" (w/ Slash)
                  • "She Moves Me" (w/ Gary Moore)
                  • "I'm Ready" (w/ Brian May)
                  • "I Just Want To Make Love To You" (w/ Jeff Beck)
                  • "Born Under a Bad Sign" (w/ Neal Schon)
                  • "Good Morning Little School Girl (Part 2)" (w/ Richie Sambora)
                  • "Muddy Water Blues" (Electric Version) (w/ Neal Schon)

                  Sangene

                  Hvilke sanger skal man dra frem? Ikke alle er like gode, men mange av de old-school blues sangene har fått et nytt liv. Og når vi snakker om skoler, de hadde en merkelig fascinasjon av skolejenter, disse blues gutta...

                  OK, disse velger jeg:

                  Born Under a Bad Sign med Neal Schon (William Bell / Booker T. Jones)
                  En sang gjort kjent av en annen stor blues gitarist, Albert King og som både Black Stone Cherry og Joe Bonamassa også har gjort brukbare versjoner av. Men den finnes i minst 50 versjoner, så her finner du sikkert din egen favoritt. Jeg synes bandet og Rodgers gjør en bra jobb med å fornye denne uten at det blir for hardt og at den mister bluespreget den burde ha. Schon har gjør en bra solo også.

                  Muddy Water Blues med Buddy Guy (Acoustic Version) (P. Rodgers)
                  Muddy Water Blues med Neal Schon (Electric Version) (P. Rodgers)
                  Den eneste sangen Rodgers har laget til dette albumet, men den er en av de beste sangen på hele albumet og jeg velger å ta med både den akustiske og den elektriske versjonen, da de henger litt sammen og begge er verdt en lytt. Kordamene Alexandra Brown, Carmen Carter og Jean McClain kommer virkelig til sin rett her. De synger fantastisk!

                  She Moves Me med Gary Moore
                  (M. Waters)
                  Endelig en Waters sang og den er blitt gjort tøff. Her kommer fretlessen og bassingen til Pino godt frem og det låter tøft og tight. Dette er langt fra orginalen og i mine ører er det bra, for orginalen er kjeeeedelig! Jeg tipper Pino har hatt et lite ord med i laget rundt arrangementet på denne. Gary spiller som alltid tøft! RIP.

                  Rollin' Stone med Jeff Beck (M. Waters)
                  Enda en sang laget av Waters og enda en sang de har lykkes med å arrangere til et litt mere moderne utrykk. Jeff Beck er en meget undervurdert gitarist og hadde fortjent mer heder og ære. En tøff sang som forjener et anlegg som spiller høyt.

                  Lyden

                  Joda, albumet låter faktisk bra! Det låter faktisk langt bedre enn de fleste rock og blues album og det tror jeg skyldes tight bass og trommer. Men siden jeg hverken har et hi-fi anlegg lenger eller noe annet å spille høyt med, så får jeg ikke testet dette nå. Men jeg husker den var artig å spille høyt :-)

                  Hva så...?

                  Løp og kjøp!
                  Denne finner jeg ikke på Spotify, så her må du handle CD eller LP.



                  Ellers?

                  Paul Rodgers har spilt i bandene Free, Bad Company, The Firm, The Law og Peace. Men han har også hoppet etter Wirkola...det vil si, han har sunget i Queen. Det er tøft gjort og jeg skulle ønske jeg kunne hørt det live en gang, men sånn ble det ikke. Såvidt jeg har skjønt, gjorde han en god jobb på sin måte!

                  Et album jeg gleder meg til å høre nå, er The Soul Sessions fra 2014. Det er et studioalbum med mange av soul og blues veteranene i Memphis og tatt opp i Royal Studios in Memphis, Tennessee. Etter en bitteliten prøvelytt i programmet "Brian Johnson møter" på NRK, så tenker jeg at det vil bli en god opplevelse.


                  LINKER:


                  Kommentarer