Odd Børretzen...blues fra Tønsberg

Odd Børretzen (født 21. november 1926 i Fister i Hjelmeland, død 3. november 2012 i Tønsberg)

Merkelig fyr...

Odd Børretzen var lenge en jeg bare gliste mildt av når han kåserte på radio. Han var underfundighetens mester. Noe av det var så underfundig at jeg må innrømme at det gikk meg hus forbi.



I dag er han en av de få jeg skulle ønske jeg kunne tatt en øl sammen med, bare for å snakke sammen.


Lars Martin Myhre

Så kom Lars Martin Myhre og jeg oppdaget musikken hans, og ikke minst tekstene til Odd. Tekstene kom liksom til sin rett i musikken til Lars Martin. Det var da jeg fant ut at jeg må lese noe av han og boken "Da jeg traff Jesus med sprettert" kom susende inn i mitt liv. Den er veldig enkel og rask å lese, men med masse humor og et godt innblikk i hva som foregikk i hans hjerne.

Om sammarbeidet

Lars Martin forteller
"– Jeg husker ikke budsjettet, men etter fem års masing fikk jeg overbevist Odd om at vi burde lage plate. Vi fikk penger av kassettavgiftsfondet i 1990, men Odd synes det bare var tull. Han mente det ikke ville være noen som var interessert i noe ny musikk. Men hver gang vi skulle et sted, i NRK eller andre steder, lagde vi noe.


Da vi var på Skalldyrfestivalen i Mandal lagde vi «Jeg hater måker» og på Trebåtfestivalen lagde vi «Noen ganger er det all right». Vi hadde etterhvert veldig mye bra, så jeg skiftet etterhvert taktikk og sa til ham: det hadde vært litt moro om barnebarna kunne høre hva vi drev med? Jo, jo, litt skal vi kanskje klare å bli kvitt, sa han. Han hadde aldri solgt mer enn 800 eksemplarer, bare til akkurat de som var interesserte. Han hadde penger i banken, og så hadde vi akkurat fått støtte på 50.000,-. Men de kassettavgiftspengene ville vi ikke få før etterpå, så vi gikk til DnB og spurte om vi kunne få en kassekreditt på bare noen måneder mens vi skulle spille inn den plata. Det sa de blankt nei til, vet du (latter).

Det var ganske morsomt i ettertid, for da sa de: «erre no guttær er det bare å si fra». Ja, nå ja! Budsjettet var kanskje 50-60.000,-, men det ble lenger i etterkant siden vi betalte ekstra til musikerne etterhvert som det tok av, forteller han. Fond for utøvende kunstnere og NOPA støttet også utgivelsen."

Så kom Noen Ganger Er Det Ålreit ut.

Albumene

Noen Ganger Er Det Ålreit (1995)


"Og sånn er livet også - ofte - særlig om morgenen -Når det regner - og det regner mye om sommeren - i båt - og i livet.Da drypper det fra dekket og ned på loffen,Og det er skorpe på leverposteien, og alt er'kke bare vått -Det er dertil totalt hensiktsløst - og dyrt og jeg tenker da:Hvorfor er jeg egentlig her? Langt fra folk - omgitt av steinOg vann og fiks. Hvorfor er jeg ikke et helt annet sted?"


En typisk Odd tekst. Underfundig og litt krøkkete skrevet. Du må lese eller høre den en gang til for å få med deg alt.

Dette var desverre første gangen jeg fikk opp øynene for albumene og musikken til Odd. Jeg skulle ønske jeg fant Odd før. Jeg skulle ønske jeg fikk med meg en konsert, men det er desverre for sent nå.


  1. «Kjærlighetssang» 6:10
  2. «Sjømannsvals» 4:09
  3. «Måkene» 5:28
  4. «Småbåthavn» 4:15
  5. «Fortere» 4:47
  6. «Trollsang» 5:30
  7. «Justisdepartemang» 5:20
  8. «Vi drømte om Amerika» 5:42
  9. «Columblues» 2:50
  10. «Noen ganger er det all right» 4:44
  11. «Høstsang» 4:16

De beste sangene fra dette albumet er Måkene, Småbåt havn, Columblues og selvsagt tittelsporet Noen ganger er det ålreit.

Av disse vil jeg dra frem Columblues, en tekst som jeg gliser av hver eneste gang jeg hører den, harru peiling? En setning som "Kanskje han bare var hekta på båter?" vitner om hvordan hjernen til Odd fungerte. "Hadde det vært litt ålreit å finne sjøveien til India, eller noe?" :-)

Musikalsk sett er småbåthavn utrolig godt sammensatt. Lars Martins jazz inspirerte musikk sammen med den lavmælte stemmen til Odd gir et visuelt inntrykk av hvordan det faktisk er å være i en småbåthavn. Stemningen er til å ta å føle på.

PS: På Noen ganger er det ålreit er koristen veldig fremtredende med en slags gospel-aktig koring. Det er Kari Iveland som tilfeldigvis var i samme studio da denne ble laget. Hun ble spurt om å være med og det ble laget to versjoner av koringen. En der hun er litt forsiktig og korer som "vanlig". Men det ble også laget en versjon der hun fikk frie tøyler. Det er versjonen vi hører på albumet og det er utrolig bra sunget!

Vintersang (1997)

I august 1997 kom oppfølgeren til Noen ganger er det ålreit. Blues fra Oslo Ø, Vintersang, En sang skrevet til VM på Ski Trondheim 1997 og Stå opp er nærmest geniale i all sin enkelthet.

Selv om Noen ganger er det ålreit er den mest kjente sangen til Odd, så er dette er Odd og Lars Martins beste album, etter min oppfatning. Både musikalsk og tekstmessig.

En av de beste på albumet er Blues fra Oslo Ø. Jeg er ikke gammel nok til å ha opplevd krigen, men Odd klarer å lage bilder i hodet mitt. Levende bilder som surrer rundt i hodet mitt mens jeg hører på denne sangen. Hvem andre enn Odd kan finne på en slik setning: "Jeg så min første blues, på veggen på do, herrer, ned trappa, under perrong fem. Der sto det: ‘Arbe’ og slite, tjene lite og 25 øre for å drite." Sto det, skrevet med blyant, og jeg hørte det". Fantastisk tekst og det er svært få andre som klarer å få frem dette. Jeg elsker også gitaren til Lars Martin på denne sangen.


  1. «Adamtzens 2. sang» 3:26
  2. «Blues fra Oslo Ø» 5:19
  3. «Generalene» 4:27
  4. «Mormor» 4:14
  5. «Det er ikke sant» 2:28
  6. «Vintersang» 7:05
  7. «Skuddår» 4:44
  8. «En sang skrevet til VM på Ski, Trondheim 1997» 3:55
  9. «Stå opp» 3:59
  10. «Plaza mayor» 3:03
  11. «Vuggesang» 4:42
  12. «Fredmans epistel no. 30» 1:38

Min absolutte favoritt sang fra Odd og Lars Martin er Vintersang. En slik tekst kan bare skrives av en som har opplevd å elske og som har elsket livet sammen med denne. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive noe slikt en gang, men jeg får nok leve med at Odd har skrevet den for meg.

Et lite utdrag fra teksten:
"Ned mot neseryggen er det tegnet en kort, dyp og sorgtung vei.
Jeg tror den kom etter begravelsen i København.
Det er veien vi gikk i Amager.
Til den vesle restauranten i Fiolstræde.
Du mistet en tåre i duken, og vi satt og pirket i den våte flekken.
Og du sa ingenting, og jeg kunne ikke finne på noe å si."


Andre om Odd

Da han i 2002 ble tildelt Humanistprisen, var begrunnelsen at han har «bidratt til forståelse mellom mennesker gjennom sin lune og ironiske humor» og «formidlet en mild samfunnskritikk mot forstokkede holdninger og foreldede tradisjoner på en måte som også har bidratt til å bryte ned overdreven respekt for autoriteter». Journalisten Vidar Kvalshaug sammenlignet Børretzen med Erik Bye og sammenfattet hans engasjement siste tiår som «Temaene deres var heller ikke ulike: En skepsis til én Gud, en tro på fellessskap, uten grenser og finurlige tekster om maktpersoner og deres planer for å ta verden en annen vei.»

Hans musikalske partner, Lars Martin Myhre, beskriver Odd slik:
- Han var ustoppelig kreativ, og det var en fest å samarbeide med Odd. Han hadde en unik evne til å se ting fra annen vinkel. Han satt på en annen tue enn alle oss andre, og så ikke ting slik vi så dem, sier han.


Odd om brudd og døden

Eva og Odd
At hans brudd med daværende kone, Eva Bødtker-Næss, bunnet i ren sjalusi var litt overraskende, men det viser jo at han var et følelsesmenneske som reagerer som de fleste av oss andre. Alderdom og påfølgende sykdom gjorde nok noe med Odd på slutten. Men døden var han ikke redd for:
Da Dagbladet Magasinet intervjuet den folkekjære kunstneren i sommer, fortalte han at han ikke var redd for døden.
- Da jeg tok lårhalsen, tenkte jeg også at skjer dette igjen, da gidder jeg ikke mer. Da slutter jeg å spise. Nei, døden er jeg ikke redd. Jeg har dødd før. Det var helt greit, sa Børretzen.
- Det var mens jeg lå på sykehus. Da gikk jeg på massevis av morfin, og dét var bare nifst. Jeg så farer overalt. Men en natt opplevde jeg at jeg var naken på et vått svaberg. Det var ikke noe vann, tror jeg, bare grått berg som jeg nærmest krøp omkring på, og da visste jeg at nå dør jeg. Men så var det én til der, som jeg ikke så. Jeg vet ikke hvilket sprog han snakket, men jeg skjønte hva han sa. Han sa «ålreit, jeg skal overta deg, jeg». Jeg sa at det høres fint ut, det. Å bli overtatt kan ikke være så farlig. Så ble det slik."


Videre skrev han også dette om døden:
"- Mitt forhold til døden tror jeg at jeg deler med William Shakespeare. Han sier i hvert fall et sted: «Vi er omgitt av søvn.» Sånn er mitt forhold til døden. Men kanskje jeg tar feil? Det gjør jeg stadig, skriver han."


Galgenhumor og selvironi hadde han til siste slutt!


Børretzen sitater

"Mennesket består av 94 prosent vann, og allikevel er ikke avholdsfolket fornøyd."

"Jeg hater måker."

"Iblant får jeg lyst til å si «Don't Odd me!». Men jeg gjør det ikke."

"Noen ganger er det all right."

"Jeg vet ikke hvor jeg skal denne gangen, men jeg vet jeg skal reise langt ..."



LINKER

https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_B%C3%B8rretzen
http://www.side2.no/underholdning/-vet-ikke-om-odd-ville-ha-likt-det/3713903.html
http://www.dagbladet.no/kultur/vi-husker-far-som-en-snill-og-trygg-pappa/63018861
http://www.seher.no/kjendis/apner-seg-om-bruddet-fra-borretzen/64256037
http://www.ordtak.no/index.php?fn=Odd&en=B%F8rretzen
http://www.aftenposten.no/norge/Borretzen-kaster-loss-for-siste-gang-137845b.html
https://www.tono.no/mer-enn-alreit-lars-martin-myhre-om-sine-40-ar-i-musikklivet/ 


Kommentarer